Generelt
Kosovo erklærte seg uavhengig 17. Februar 2008. Selvstendigheten blir i en overgangsperiode overvåket av International Civilian Office (ICO). Lederen for dette kontoret, International Civilian Representative (ICR) er også EUs spesielle representant i Kosovo (EUSR).
FNs sikkerhetsråds resolusjon 1244 fra 1999 stadfestet at Kosovo-provinsen stadig var en del av nåværende Serbia, men styrt av FN gjennom "United Nations Interim Administration Mission in Kosovo" (UNMIK). Kosovo Force styrkene (KFOR) ble også etablert ved denne resolusjonen. Selv om sikkerhetsrådets resolusjon 1244 fortsatt er i kraft, har UNMIK gradvis faset ut sitt engasjement i Kosovo, og har nå bare en liten organisasjon tilbake i Kosovo. EU har, grunnet Kosovos svake institusjoner knyttet til politi- og justisvesenet etablert en egen politi- og justismisjon i Kosovo - European Union Rule of Law Mission in Kosovo (EULEX). EULEX sitt hovedfokus er å assistere og støtte Kosovos myndigheter på politi-, justis- og tollområdet. EULEX skal overvåke, rådgi og assistere utøvende myndigheter. EULEX arbeider under rammeverket gitt av Sikkerhetsrådets resolusjon.
Kosovo har sin egen grunnlov, men UNMIKS lover og forskrifter gjelder fortsatt.
Kosovo er også med i Stabiliserings- og assosieringsprosessen(SAP), EUs politikk mot landene i det vestlige Balkan. SAP styrer Kosovos reformprosessen i henhold til europeisk lovgivning.
Kosovo er et av de fattigste landene i Europa, med en BNP pr. capita på 1760 Euro. 45 % av befolkningen lever under den nasjonale fattigdomsgrensen. Det er anslått at ca 17% lever i ekstrem fattigdom, dvs at de er ute av stand til å dekke grunnleggende ernæringsmessige behov.
Landets økonomi er avhengig av bistand fra det internasjonale samfunnet. Dette, sammen med pengeoverføringer fra diasporaen, utgjør en betydelig andel av BNP, anslått til å utgjøre ca 25 %
Finanskrisen har ikke rammet Kosovo i særlig grad. Grunnen til dette er at landet ikke har en særlig utadrettet økonomi og svært liten eksport. Det forventes en vekst i BNP på litt over 3% i år. Bankvesenet har vist seg å være solid, og det har ikke vært problemer i finansnæringen som følge av den internasjonale krisen.
Utenlandske investorer i Kosovo
På Verdensbankens rangering for 2010, ” the ease of doing business”, er Kosovo rangert som nummer 113 av 183 økonomier. Indikatorer som blir brukt er blant annet; hvordan det er med etableringen av en virksomhet, tillatelser og kontrakter samt landets skatteregler.
Utenlandske direkte investeringer (FDI) er svært ettertraktet i Kosovo. Det er i hovedsak kun små/mellom-store bedrifter som har investert i Kosovo. Av de større er det banker som BNP Paribas og Raiffeisen bank, Telekom Slovena og Vienna Insurance Group. Utenlandske direkte investeringer gikk fra et gjennomsnitt på €100 millioner i perioden 2001 – 2006 til €357 million i 2008. Regjeringen har jobbet aktivt med å tiltrekke seg flere investorer, bl.a ved å juridisk likestille utenlandske investorer med investorene innenlands. Detaljer om investorers spesifikke rettigheter kan leses her:
"Law on Foreign Investment"http://www.pak-ks.org/data/Law%20on%20foreign%20investment.pdf
Kosovo har inngått flere frihandelsavtaler og er også medlem av den sentraleuropeiske frihandelsavtalen (CEFTA). Avtalen fremmer handelsliberalisering blant medlemslandene i regionen, og dekker et vidt spekter av handelsrelatert samarbeid på grunnlag av EU – regelverket og internasjonale regler. Det er per i dag ingen norske investorer i Kosovo.
Lave skatter
Kosovo har halvert sin skattesats fra 20% til 10 %, noe som gjør Kosovo til det landet med lavest skatt for bedrifter i regionen. Inntektskatten varierer mellom 0- og 10 % hvor skatt av gjennomsnittlig bruttolønn ligger på 5 %. Importtoll er på 10 %, men det er imidlertid ingen importavgift på kapitalvarer.
Arbeidslivsituasjonen
Arbeidsledigheten i Kosovo er anslått til å være mellom 40 - og 45 %.Arbeidsmarkedet blir regulert av arbeidsloven som er utredet i tråd med EU-standarder.
Arbeidsstyrken er blant den mest konkurransedyktige i regionen gitt at skatten er svært lav, den gjennomsnittlige månedslønnen er på 250 Euro og at 70 % av befolkningen er under 35 år. På grunn av sterk internasjonal tilstedeværelse i landet har Engelsk også blitt et de-facto tredjespråk.
International Labour Organisation (ILO) har vært tilstede i Kosovo siden 1999 og har pr idag to hovedprosjekter:
- Skill Development for the Recovery and Reconstruction in Kosovo (SKILLS)
- International Programme on the Elimination of Child Labour (IPEC)
Kosovo-regjeringen og det internasjonale samfunnet har opprettet yrkesfaglige opplæringsprogrammer for å å gjøre arbeidskraften mer produktiv og konkurransedyktig i en åpen økonomi.
Norge bidrar blant annet, gjennom samarbeid med Utdanningsdepartementet i Kosovo, til bygging av to yrkesfaglige videregående skoler, en innen byggfag og en innen økonomi og administrasjon. Disse skal stå klart i september 2010.
Etableringsprosessen
Bedrifter som vil etablere seg i Kosovo må først registrere seg i bedriftsregisteret ved Handels- og Næringsdepartementet (http://www.arbk.org/arbk/ ). Prosessen er ikke særlig tidkrevende eller komplisert.
Verdensbanken har lagd en tabell som gir en oversikt over prosedyrer, gjennomføringstid og kostnader for å sette opp en virksomhet. Se deres oversikt her:
http://www.doingbusiness.org/exploretopics/startingbusiness/Details.aspx?economyid=375
Investeringsbyrået ”Investment Promotion Agency Kosovo (IPAK) ” vil også tilby hjelp og assistanse i en sonderings – eller oppstartsfase.
Korrupsjon og organisert kriminalitet
Generelt kan korrupsjon og organisert kriminalitet med ulike politiske forbindelser utgjøre et problem, særlig for den kosovoalbanske majoritetsbefolkning. I tiden under og etter krigen har framvekst av godt organiserte kriminelle nettverk samt deres forbindelse til politi- og rettsapparatet hatt stor betydning for enkeltpersoners sikkerhetssituasjon
Korrupsjon i Kosovo er svært utbredt i offentlig og privat næringsliv og har derfor uheldig innvirkning på næringsutviklingen. Bekjempelsen av organisert kriminalitet og korrupsjon hemmes blant annet av det faktum at Kosovo er et lite samfunn og at slektskapsbåndene er framtredende og sterke
Det blir ofte rapportert om uregelmessigheter når det kommer til prosedyrer på anbudsrunder. Skatteunndragelse er også normalt. I anti-korrupsjonsstudier blir det ofte påpekt at yrkesetikken er lav blant flere statsansatte som angivelig godtar bestikkelser.
En antikorrupsjonslov ble vedtatt i mai 2005, samt at et anti-korrupsjonsbyrå (ACA) ble opprettet for å kartlegge situasjonen, lage strategier til fremleggelse for parlamentet samt å behandle rapporteringer om korrupsjonssaker.
Sikkerhet og menneskerettigheter
Den generelle sikkerhetssituasjonen er stabil selv om Kosovo fortsatt er preget av etniske spenninger. Når det gjelder sikkerhetssituasjonen for den enkelte, er denne først og fremst knyttet til etnisk tilhørighet og bosted. I hovedtrekk har kosovoserbere og romer vært spesielt utsatt. Sikkerhetssituasjonen for kosovoserbere har vært vanskelig, og det er denne gruppen som har størst problemer i forhold til bevegelsesfrihet, og som var hovedofre for etnisk motivert vold etter krigen i 1999. Det er usikkert hvor mange kosovoserbere som fortsatt bor i Kosovo. Ifølge tall fra UNHCR og serbiske myndigheter forlot mer enn 200 000 kosovoserbere Kosovo etter krigen i 1999. De gjenværende kosovoserberne lever i enklaver i ulike områder i Kosovo. Mange lever i kommuner nord i Kosovo samt de nordlige områdene av Mitrovica/ë by hvor kosovoserbere er i flertall. I motsetning til enklavene i sør, behøver ikke kosovoserberne i nord å passere kosovoalbanske majoritetsområder for å reise inn i Serbia utenfor Kosovo. Etter uavhengighetserklæringen har de serbiske parallelle strukturene blitt styrket, og Kosovos regjering har ikke full kontroll i de nordlige, i hovedsak serbisk-befolkede, områdene av Kosovo.
Serbisktalende ortodokse romer blir av kosovoalbanerne langt på vei assosiert med kosovoserberne. Ashkaliere og egyptere - albansktalende muslimske romgrupper - er generelt i en sårbar situasjon. Det har skjedd en gradvis forbedring av sikkerhetssituasjonen og grad av bevegelsesfrihet har økt. For goranere er situasjonen stabil men usikker i enkelte områder.
Aktiviteter i regi av ambassaden
Ambassaden har støttet opp om kapasitetsbygging og styrking av lokale og sentrale institusjoner for å bidra til utvikling av demokratiske institusjoner i Kosovo. Blant annet har ambassaden bidratt i oppbyggingen av Kosovo Property Agency (KPA), som registrerer og tar beslutninger i eiendomsspørsmål. Det er også gitt støtte til kapasitetsbygging av Kosovo Cadastre Agency (KCA), Kosovos landregister.
For å styrke den økonomiske utviklingen har ambassaden bidratt til utvikling av næringslivssektoren i utvalgte kommuner og til etablering av kredittordninger for små- og mellomstore bedrifter, særlig innen IKT. Ambassaden har også bistått til prosjekter innen sivilt samfunn og menneskerettigheter.
Kildehenvisninger/nyttige linker
Verdensbankens rapport "Doing Business in Kosovo 2010 http://www.doingbusiness.org/Documents/CountryProfiles/KSV.pdf
EUbusiness Investment Climate http://www.eubusiness.com/europe/kosovo/aggregator/invest
Investing in Kosovo http://www.eciks.org/english/publications/investing_in_kosovo/content/iguide_17.html
Worldbank in Kosovo http://www.worldbank.org/kosovo
Kosovo Chamber of Commerce http://www.rks-gov.net/en-US/Bizneset/EkonomiaJashtme/Pages/OdatEkonomike.aspx
Business Registration Agency http://www.arbk.org/arbk/
United Nations Kosovo Team http://www.unkt.org/?cid=2,47
Privatization Agency of Kosovo http://www.pak-ks.org/